Trond har mottatt en e-post i fra Ingar Willhelmsen i Styrkeprøven, som ønsker at vi skal ta et standpunkt om vi skal stille egen gruppe i Lillehammer-Oslo neste år. Han ønsker at vi gir en tilbakemelding på dette i desember slik at vi da vil få et Wild card. Det blir sendt svar fra Trond at vi ønsker å stille egen gruppe, og det er derfor viktig at alle som ønsker å delta sender e-post til Trond og bekrefter at de stiller. Vi bør melde oss på før første frist går ut.
Hilsen Geir K
Det er nå opprettet en egen treningsside der alt av fellestreninger blir lagt ut som et innlegg uke for uke. Under hver uke kan vi ved å kommentere innlegget diskutere hvordan vi skal gjennomføre øktene (terreng eller landevei, hva slags intervaller, lengde på øktene, hvor vi skal sykle osv.) samt avtale treninger utover det som er satt opp på treningsplanen. Det er også fint at de som har tenkt å møte opp på treningene gir beskjed om dette, slik at en vet at det også er andre som skal møte opp.
Heisann!
Ullevål Sykkelklubb har i helgen igjen vist at de er blant de sterkeste klubbene i landet på lengre distanser. Sammen med KTM Proteinfabrikken og Team Etto Høydahl har vi dominert Norgescupen i Marathon Terrengsykkel.
I helgen syklet Petter, Vidar og jeg rittet Å i Heiane, som er nest siste ritt i Maraton cupen i år. Rittet har start og mål i Birkenesparken i Birkeland, og bød på 73km med mange harde motbakker og en løype som virkelig levde opp til navnet 'Å i Heiane', med sykling langt inne på heia og med partier som er mer skog og tråkk enn stier. 
terrengparti. Petter får sekundert at de ligger bare 2min bak teten på først matstasjon, og han og Håkon setter opp farten. Men uheldig for Petter så går han på en punktering, og når han får satt i ny slange så viser det seg at det er hull i denne også. Når jeg passerer så får han bare en ny patron og må vente på Vidar for å få en ny slange. Petter taper ca 10min på dette. 
Den lenge etablerte og anerkjente pølsevogna til Øystein “Pølsa” Pettersen,(se bildet) har fått konkurranse fra ett litt uventet hold. Skiløper Pettersen aka Pølsa, som har hatt en gjesteopptredenen i USK på våren, hvor han syklet Nordmarka Rundt, blir nå pustet i nakken av pølseboden til Geir Kjær(se bilde). Kjær som vanligvis tjener sine penger i rørleggerbransjen, later nå til å synes at pølsesalg skal finansiere fremtidig karbon hardtails, og at dette blir bra å falle tilbake på når “det blir bare rør” senere i rørleggerkarrieren.
I helgen ble det syklet Grenserittet, og flere fra klubben stilte opp.
Mens våre landeveissyklister kjempet om heder og ære i NM Veteran, var flere av våre terrengsyklister å syklet Bukkerittet på Skeikampen, som også var Norgescup Mataton. Petter viste igjen styrke og blir nr. 3 snaue 3min bak Tor Halvor Bjørnstad, mens Lars Ragnar Manengen ble nr. 2. Petter gikk også skikkelig på trynet og knakk sin nye Specialized hjelm og har pådratt seg en hjernerystelse. Vi håper at han er fit for fight til lørdag og NM Maraton i Molde!
I helgen reist 4stk Ullevål sykkelklubb gutter ned til Jæren for og kapre gull i veteran NM.På lørdag var det en 22km tempo som skulle sykles, der Vebjørn Kvernerud syklet meget sterkt og fikk en flott 3.plass!!
På søndagens fellesstarten var det som vanlig en flat løype som skilte lite. Siden Ullevålguttene ikke er kjent for å ligge på latsiden i feltet ble det mye aktiv kjøring underveis. Alle sammen var med inn i spurten, men måtte se seg slått til slutt. Det rapporteres om en fin tur og at alle var absolutt med på å prege rittet.
Sammen med Christian Dahl fra IF Frøy har jeg i år syklet Trondheim-Oslo Mtb.
derfor løpe tilbake til service området for å skaffe ny pedal. Tok omlag 1 time før vi var på sykkelen igjen og vi bestemte oss derfor for å ta denne etappen som en tur og tapte derfor enormt mye tid, og mulighetene for en god sammenlagt plassering var derfor ødelagt. Fikk alikevel en kjempe opptur på siste etappe fra Brandbu til Holmenkollen. Etter å ha sittet med teten på hele etappen kjørte vi inn til 2 plass, noe vi var svært fornøyd med. Hjalp veldig på total inntrykket med en så god avslutning. Totaltsett var Mtb 6 dagers en kjempe opplevelse. Når man kjører ett ritt som dette er naturopplevelsen minst like viktig som reslultatet. Hadde helt sinnsykt bra vær hele veien med sol og og 20-30 varmegrader. Kan absolutt anbefale folk å kjøre dette rittet, men det er ikke noe man bestemmer seg for over natta. man bør ha skaffet seg ett solid treningsgrunnlag gjennom vinteren samt at rittet krever en del planlegging i forhold til reising, opphold osv. 
I M30-39 fikk Alexander Holm en sterk 2. plass, mens Geir Sundin fikk 12. plass i M40+. Er det noen som har noe å fortelle fra rittet, hadde det vært artig om dere la inn deres egne erfaringer i kommentar feltet.
I går hadde USK møte med AntiDoping Norge for å bli sertifisert som Rent Idrettslag. Seansen tok ca 1,5 time, og vi diskuterte ulike aspekter ved antidoping-arbeid i vårt idrettslag. Dette resulterte at utarbeidet egne retningslinjer for hvordan vi ønsker at antidopingarbeidet i vår klubb skal foregå. Så snart AntiDoping sender ut vårt dokument til oss ferdig bearbeidet, vil det bli å finne her på hjemmesiden, samt bli sendt ut til nye medlemmer. Hvert medlem i klubben skal da lese denne protokollen.
Siden sesongen så smått er i gang både her og der, så valgte to USK kledte ryttere å stille i ritt i helgen.. Morten Simonsen øyner den store fremtid, og stilte derfor som hør og bør i Stjernetråkken i Fredrikstad.. Løypa som går gjennom champagneskålende Tjøme(blant hyttebefolkningen: Kømme), bar på visse utfordringer for den unge Simonsen som stilte uten hjelperyttere for anledningen.. Visstnok hadde både Geir, og han andre Geir, samt nestledern, heist flagget tidligere i uken og annonsert deltagelse, men de var ikke å se.. I aff ikke fremst i feltet.. Vel, unge Simonsen var med på alle brudd, men hadde en tendens til å trekke svarte-Per til stadighet, da ingen andre ville gjøre jobben sammen med ham.. Og da blir man som kjent innkjørt, igjen, og igjen, og igjen... Men unge Simonsen hadde en plan, å få trent, i motsetning til resten av feltet, som satt på hjul.. Kort oppsummert; Morten var med på alle brudd, men ingen ville kjøre, så da ble det massespurt til slutt, hvor unge Simonsen var 10 kg for lett, og derfor kom litt baki.. Men fornøyd er'n, hvis du spør.. Neste helg blir i alle fall enda mer rock n roll for Simonsen, da han tar med seg "pappa" Geir og 
kjører Grenland GP, mens Chief er speaker.. Kjent skal de i alle fall bli i de trakter..
Siden Morten gav dere en "direkte inne fra"-rapport mens han var på Gran Canaria, får jeg holde meg til en versjon som likner mer på postkort. Og da mener jeg sånna postkort som litt slitne havner i postkassa noen uker etter at man har kommet hjem. Det var altså 4 gutter og meg som dro nedover. Morten, Kjell Magnus, Christian Dahl (som allerede er nevnt) og Jan Øivind (en alltid positiv gutt fra Haugesund som IKKE mener at watt, hvilepuls og gram er det viktigste i verden). Det var jaggu godt vi hadde tatt med oss mye Ibux, for allerede første dagen begynte Morten å knaske de smertestillende pillene som om det var bringebærdrops -fordi han hadde vondt i halsen. Jeg prøvde å fortelle han at Ibux ikke hjelper mot vondt i halsen, men som han sa så kunne det ikke skade. Og det gjorde det jo heller ikke da. Ikke for han. For sykdoms-svampen Kjell Magnus skulle det gå litt verre. Under en uke var gått og han begynte å få vondt i kneet. Same prosedure as last year: en kraftkur med Ibux, noen hviledager og så var det opp på jernhesten igjen. Med en god porsjon smertestillende (og ikke minst febernedsettende) ble det noen gode langturer.
Han var riktignok litt trang i brystet og begynte å hoste så vidt, men turene var greie. Så viste det seg at han mest sannsynlig var sjuk disse dagene, men at Ibux`en maskerte det så godt den kunne. Og så begynte den virkelige moroa. Som en tørr svamp sugde han til seg alt som fantes av spanske basselusker, og begynte så å kvitte seg med all mat, energi og ekstrakilo i noen hektiske døgn. Når det verste der hadde gitt seg så ville forkjølelsen vise seg litt fram igjen og han ble mer eller mindre sengeliggende i en uke fra til vi dro hjem. Jan Øivind fikk bare en lettere variant av det Kjell Magnus hadde og kunne være selskap for meg på langturene før han dro hjem etter 9 dager. Christian gikk allerede på en penicillin-kur (heldiggrisen), så han slapp unna. Men når alt det er sagt: vi fikk alle noen fine langturer, mens noen fikk selvfølgelig flere og lengre langturer. Bildene er fra da Kjell Magnus fortsatt kunne stå på beina og jeg hadde selskap på treningene. Siste dagen fikk jeg forresten endelig sykla opp til det høyeste punktet på øya (1951 m.o.h.), etter at regnvær hadde satt en stopper for det et par ganger før. Og Morten: det var ikke bare perfekte forhold. På vei ned fra fjellet i kortbukse og en stusselig vindvest, i 9 grader, lett yr og tykk tåke, var det visst en liten kar på under 60 kg som såvidt klarte å trykke inn bremsene fordi fingra var stive av kulde. Joda, det er formildende at den samme karen akkurat hadde skifta slange etter at Kjell Magnus måtte sykle opp igjen fordi denne lille karen hadde glemt slange og så absolutt skulle sykle til toppen. Så når jeg tenker etter så er det ikke så formildende allikevel ;)
