Zugspitze Challenge & Trans Germany 2010

Reisebrev fra Tyskland:

Dro fredag 28/5 til Tyskland og Garmisch Partenkirchen. Anledningen var det første av årets to treningsmål; Craft Bike Trans Germany. Som ”oppvarming” deltok jeg på Zugspitze Challenge i skikkelig møkkavær lørdag og søndag etter ankomst. Zugspitze er Tysklands høyeste fjell og både Zugspitze Race lørdag (50 km/1.400 hm) og Zugspitze Marathon på søndag (76km/2.500 hm) gikk på grus/stier i området ved fjellet. Selv om jeg har brukt en del tid i bakkene mot Grefsenkollen og fra Hammeren til Tryvann i vår, ble den ene stigningen på 14-18% i 800 hm et forvarsel om hvordan de påfølgende dagene ville bli – brattere og lengre enn det jeg var vant til.

Mandag og tirsdag forrige uke ble brukt til klargjøring til turens hovedmål som samlet 1.300 deltakere fra 30 nasjoner. Onsdag gikk startskuddet for Trans Germany og en 81 km/2.200 hm etappe til Lermoos i Østerrike på andre siden av Zugspitze fjellet. +10 grader og regn på start mens det på traseens høyeste punkt 1.600 m.o.h var 0 grader og sludd, gjorde det hele til en veldig kald opplevelse. Men, det var likevel lettere å håndtere dette for meg fra det kalde nord vil jeg tro enn for syd-europeere, brasilianere etc som deltok…. Torsdag gikk rittet videre til Pfronten på den tyske siden av grensen med en 75 km/1.900 hm etappe – fortsatt i dårlig vær. Selv om solen til slutt kom på fredag morgen når vi skulle videre 55 km/1.800 hm til Sonthofen, satte nedbøren sitt preg på denne dagen også. Flom i enkelte områder gjorde at vi tidvis syklet i elver som normalt sett ikke er der. Denne etappen hadde også den bratteste stigningen med 24% på det meste. Lørdag var det klart for siste etappe, 75 km/1.400 hm til Bregenz ved Bodensjøen.

Rittet skulle egentlig vært 330 km/10.000 hm men det dårlige været og litt grunneier problemer fremtvang endringer slik at det ble 286 km/7.300 hm. Inkludert Zugspitze Challenge ble det likevel 416 km/11.200 hm ritt på meg i løpet 6 dager. Som ”fersking” har jeg dessverre ikke pallplasseringer å rapportere om men selv er jeg godt fornøyd med å ha plassert meg midt på listen i selskap med erfarne Transalp, Cape Epic etc ryttere og å ha fått ”finisher trøyen” med hjem. Rittet anbefales helt klart til andre for neste år – etappene ble sagt å være litt snillere enn Transalp sine mens nivået på rytterne ble sagt å være omtrent det samme. Nå skal det jobbes mot neste mål for året som er Offroad Finnmark 300 i juli. Deltakelsen på Trans Germany ga virkelig lyst til å gå for storebror Transalp neste år – noen som er klar for å være med?

Dag Kilen